Påsketanker.

Ordet "påske" bringer fram i meg assosiasjoner med sterke kontraster. Jeg ser for meg snøhvite fredfulle vidder, samtidig ser jeg for mitt indre bilder av en ung mann som piskes, hånes og korsfestes. Jeg ser for meg vårsol i påskeklar luft, og samtidig det tunge, mørke som lå over Jerusalem på langfredag etter at Jesus var død. Jeg fornemmer følelsen av kvikklunsj, appelsin og solkrem i en lun grop, og samtidig tenker jeg på Jesus som langpines og drepes. Påskens familieidyll og ferieglede står i sterk kontrast til den alvorlige hendelsen som vi minnes.

Også i selve påskebudskapet er kontrastene lett iøynefallende. Jerusalems innbyggere som hyller Jesus som konge og kaster palmegrener foran han der han rir fram. For å vende seg mot ham og rope taktfast "korsfest, korsfest" knapt en uke etter. Det tragiske, grusomme og ufattelige når Jesus henges på korset og dør, og det utrolige når han står opp den første dag i uken. Den dypeste fortvilelse og håpløshet møter i den dramatiske påskeuken den største glede og tro. Jesu fortvilede rop på korset: "Min Gud min Gud hvorfor har du forlatt meg" står i sterk kontrast til hans seiersrop i det livet ebber ut: "Det er fullbrakt"

Så kontrastfylt er påsken, like kontrastfylt som menneske selv. Vi er på den ene siden skapt etter Guds bilde og bærer selv etter syndefallet med oss noe av denne Gudsbiledligheten. Samtidig er vi alle syndere og vi har slik alle en kollektiv skyld i at Jesus ble korsfestet. Gud elsker verden, han elsker oss, han ser Gudebildet i oss, men samtidig så er Gud hellig og hater all vår synd.

På korset trer alle disse kontrastene tydelig fram. Vi ser Guds hat til alt som bryter menneskene ned. Men på korset ser vi også hans kjærlighet streker enn noe sted. Korset er et av de styggeste torturredskaper mennesket i sin grusomhet har pønsket ut, samtidig er korset vakkert fordi der sonet Jesu vår straff. Det som var et symbol for døden har blitt et symbol for livet. Korsfestelsen, henrettelsesmetoden som skulle tjene til avskrekking, kaller og tiltrekker seg nå mennesker, for der ved korsets fot kan vi oppleve og erfare at Jesu blod renser oss fra all synd. Der kan vi bli satt i frihet.

Med ønske om en riktig god påske til dere alle.

Jarle Råmunddal